Stress og angst


På folkemunne er vi kanskje mest opptatt av tidsbegrepet forbundet med stress - at vi stadig springer etter klokka, at vi aldri føler at vi kommer i mål med det vi ønsker å gjøre til enhver tid. Når vi tenker oss om - handler ikke dette mye om at vi stadig vil fylle mer og mer inn i de 24 timene døgnet har, uten å prioritere bort noe annet? 

Er ikke den såkalte tidsklemma egentlig en påminnelse om å prioritere annerledes, etter de verdier som er viktigst?

Når vi går litt grundigere inn i stressbegrepet, handler det egentlig mest om bekymring for et eller annet. Relatert til stress er dette ofte en bekymring for å ikke gjøre ting bra nok, ikke klare det du skal, eller ikke være god nok, gjerne ut fra de forventninger og krav som du stiller til deg selv eller du opplever fra omverdenen. Det som oftest skjer er at Headmind har tatt over showet med engstelse og bekymring, og lager katatrofetenkning. Dette utløser umiddelbart en reaksjon i alarmsenteret Amygdala i det limbiske system, som setter i gang stressresponsen i det sympatiske nervesystemet med symptomer som økt puls, åndedrett og blodtrykk, utvidede pupiller, økt spenning i musklene. Vi kjenner oss oppgira og "påskrudd", gjerne 24 timer i døgnet.

Kroppen oppfører seg på omtrent samme måte i en stress/angst situasjon, og brukes felles i det engelske språket som anxiety. Følelsen som ligger bak angst er som oftest frykt. Frykt er et varselsignal fra Bodymind om å handle til beste for deg selv i situasjonen - ofte i en situasjon der du føler du er på gyngende grunn, har tatt deg vann over hodet, du er overveldet av et eller annet og ikke føler du mestrer, eller du er utrygg og usikker. Ofte innebærer dette å søke til andre, gjenvinne selvtilliten, og ta små risikoer steg for steg til du gjenvinner kontrollen. 

Frykt er er noe som de aller fleste av oss kjenner på fra tid til annen. Dersom vi ikke handler på frykt, vil den eskalere til det vi kjenner som angst og bygge seg opp til en trykk koker som setter igang HPA-aksen og kan etterhvert skape sykdom ( se kapittel om HPA akse). Typiske symptomer ved angst er søvnplager, muskelspenninger, tankekjør, mageplager, svetting og rask puls.

Dersom alarmen fra Amygdala får stå på ofte, vil det oppstå en overbelastning av det sympatiske nervesystemet. Samtidig som dette vil også HPA- aksen være i sving, og fyre SNS ytterligere og påvirke immunsystemet i negativ retning. I siste instans kan systemet bryte sammen.
 
I Reverse therapy veiledning jobber vi en til en med å identifisere bekymring og hva som ligger bak frykten som bygger seg opp til angst, og finne ut hvordan du best kan handle for å få kroppen til å skru av alarmen. Vi jobber alltid her og nå, da fortiden er lite interessant for Bodymind. Bekymringer trenger å bli jobbet med, og stoppet slik at Headmind skal fungere bedre og mer hensiktsmessig ( 98% av bekymringer skjer jo ikke eller som ventet, så hvorfor skal vi fortsette å la de gjøre oss dårlig og trekke unødig energi?).


Vanlige symptomer ved klinisk depresjon:
Ikke oppleve glede og lyst av noe som helst, ikke makte noe som helst, ønsker bare å være i sengen hele dagen, alt kjennes som et ork. Søvnforstyrrelser, tap av seksuallyst, appetittforandringer, dårlig konsentrasjon, og morbide tanker.


Depresjon går ofte hånd i hånd med angst. Individet er fanget i Headmind, BM bruker emosjoner for å varsle om at konstruktiv handling ikke finner sted, og oppbygging av energi i trykk-kokeren starter. Dette resulterer i panikk, irritasjon eller angst. Dette er ukomfortabelt og HM prøver å stenge av alle følelser ved nedtrykking av de. Headmind vinner, men emosjonene forsvinner ikke. De forblir i systemet, og venter på å bli tatt tak i. HPA- aksen blir akselerert, og binyrene får stadig mer å gjøre. Binyrene produserer for mye kortisol, som tuner ned aktiviteten i immunsystemet. Hypothalamus vil gjerne gjenopprette balanse ved å redusere serotonin som påvirker humør og stemning, og øke noradrenalin som demper kroppen. Disse to effektene sammen skaper det vi opplever som "klinisk depresjon".

Bodyminds mål er å gjenopprette flyt av emosjoner i systemet ved handling, slik at den kan skru av alarmsenteret i den Limbiske hjerne.

En del av de som kjenner på depresjon kan i virkeligheten være trist, ulykkelig eller fortvilet, på grunn av livshendelser eller mangelen på sådanne.